abstractright abstractright
Yleinen

Sito Rakennuttajat fikk sitt største mudringsprosjekt hittil i Klaipeda i Litauen

Mudringsprosjektet i havnen er omfattende og dessuten utfordrende. Det svært  forurensede sedimentet håndteres med metoden Geotuubi®. Arbeidet utføres uten avbrytelse av virksomheten i havnen.

Klaipedas svært trafikkerte havneområde. Tørrdokken er også i gang i den tiden mudringen pågår. Bilde: Livinus Ven.

-Et helt sanseløst viktig prosjekt, spesielt for en aktør av vår størrelsesklasse, sier en fornøyd Livinus Ven, prosjektsjef for miljøløsninger hos Sito Rakennuttajat og ekspert på store havmudringer.

Her er det snakk om et prosjekt som er betydelig på mange måter, fordi prosjektet har en verdi på 9 M€.

-Håndteringen av det forurensede sedimentet i Klaipeda havn er, når man tenker på den slammengden som filtreres, det største prosjektet i Europa der metoden Geotuubi blir benyttet. Totalt mudres det 257 300 m³ forurenset sediment i Klaipeda havn.

Livinus Ven venter ivrig på at prosjektet skal komme i gang. Å vinne entreprenørkonkurransen smaker søtt. Ute i verden pleier store havmudringsoppdrag ifølge Livinus gå til noen kjempestore selskaper i mudringsbransjen.

Hos Sito Rakennuttajat er man vant til å påta seg store utfordringer uten fordommer. I august 2016 begynte divisjonsdirektør Anton Palolahti, som utviklet metoden metoden Geotuubi hos Sito, å arbeide med Klaipeda-prosjektet sammen med Livinus Ven. Bare det at selskapet fikk en offisiell anbudsinnbydelse føltes som en delseier, og i slutten av 2017 var det på tide å undertegne de endelige avtalene.

En travel og allsidig havn

Klaipeda er den tredje største byen i Litauen og et populært feriested. Byens eneste dypvannshavn i Østersjøn ble etablert under sovjettiden i 1991. I den livlige havnen er det både turist- og godstrafikk og en LNG-terminal. Tørrdokken har tre dokkbassenger.

Havnen ligger i elven Niemens deltaområde. I dokkbassenget har det i årenes løp samlet seg mye jordmateriale, noe som gjør det vanskeligere å bruke dokkbassengene.

På grunn av tørrdokkvirksomheten er havnebunnen veldig forurenset. I sedimentet har man funnet både tungmetaller og spillolje. Forurenset sediment finnes i en dybde på 1 – 1,5 meter.

Klaipeda havn har mottatt betydelig EU-støtte for å bygge ut havnen og gjøre cirka 14 – 17 meter dypere, men før man kommer så langt, må det forurensede sedimentet fjernes på en sikker måte.

Rett pris og et superteam

I følge Livinus Ven tok Sito-Rakennuttajat hjem mudringsprosjektet for sedimentfjerning i Klaipeda havn med det rimeligste anbudet som også tilfredsstilte vilkårene til punkt og prikke. Helheten består av Anton Palolahtis metoden Geotuubi, som er blitt utviklet innen Sito, og Livinus Vens havnemudringskompetanse, som er blitt finslipt ute i verden. Prosjektorganisasjonen er enkel, har stor kompetanse og gedigen lokalkunnskap. Sito Rakennuttajat står for prosjektledelsen og Baltic Tech Service Ou, Vesirakennus Ojanen Oy samt Suomen Vesityö Oy står for den operative delen i prosjektet.

Totalt sett er det krevende å mudre forurenset sediment i Klaipeda havn, fordi havnen og tørrdokken ikke kan forstyrres. Dette kommer til å bli gjennomført som en kombinasjon av miljømudring og metode Geotuubi.

Trygg rengjøring

Metoden Geotuubi som kommer til å bli brukt for å rengjøre forurenset sediment i Klaipedas havnebasseng, har med suksess blitt anvendt blant annet for å håndtere slam fra cellulosefabrikker. Slammet som er under behandling pumpes til en geotube produsert av spesialtekstil. Det rene vannet som blir filtrert, kan for eksempel føres tilbake til vassdrag. Slammet fortsetter å tørke i den fulle geotuben, helt til det kan brukes for eksempel som landfyll, avhengig av egenskapene i slammet.

Geotuber i Klaipeda, i første arbeidsfase. Bilde: Livinus Ven.

– En geotube som er totalt 50 meter lang og tre meter høy, fungerer egentlig som et kaffefilter. I Klaipeda mates det forurensede sedimentslammet gjennom rør til en polymercontainer hvor slammet blandes med en nøye utskilt blanding av pulveraktig polymer, som binder sedimentet inklusiv dets gifter. Vannet som utskilles renner bort øvre vei, beskriver Livinus Ven.

I Klaipeda skal det bygges cirka 166 geotuber og for dem har man reservert et felt som til slutt blir formet slik at det smelter inn i landskapet.

Polymeranlegget som Sito Rakennuttajat har utstyrt for prosjektet i Klaipeda, er klart for reise. Det er en av verdens største polymeranlegg og det mest moderne i sin bransje.

Prosjektet som skal pågå i to år, ble innledet i slutten av sommeren.